Ubrukelige gjenstander
Huske og den gongen eg va i fjoset og gikk heim, og hadde gløymt å melka kyrne. Utruligt bittert å måtta gå opp igjen for å melka itte å ha dusja og på vei til å laga middag.
Forrige fredag dro eg ut på ein intervjuavtale, nøye avtalt siden intervjuobjektet va litt opptatt. "Hei, forresten du, eg har glemt kamera. Kan du venta her ein halvtime?"
Her om dagen glømte eg å sjekka ut i frå ein parkeringsplass. Sto dermed i 9 timer i Kr.sand sentrum i stedet for ein halvtime. Utrolig surt å møtte kjøra tilbake til sentrum kun for å trekka kortet og betala i dyre dommer for parkering som faktisk ikkje har skjedd.
Uansett. Denne paraplyen. Det har regna i strekk i flerne veker, og i dag regna det så møje at eg bare måtte kjøpe meg ein paraply. Sprang inn på ein butikk og kjøpte paraply, men då eg kom ut igjen hadde det slutta å regna. Bittert. Dro så ut på ein jobb like etterpå, og trur du jammen meg eg ikkje gløymte den igjen på et jorde langt pokkerivold. Sallan. Eg hadde eigd den paraplyen i ca tre timer.
Island
Heilt sykt. Meg, Syltelabben, Kåre og Trahaugen ska te Island i februar. Ideen blei skapt i går kveld i seks-tiå. Billettene kjøpt ca halv elleve på kvelden. Det e jo legendarisk. Nesten Åmål-reprise.
Ka me ska gjør på Island? Ikkje godt å sei, men rekne med der e ganske kaldt i februar. Burde jo lagt film, 4160 Reykjavik. Kom gjerne med forslag te denne filmen.
E forøvrig spent på dei Islandske damene. Har alle på Island ein islandshest, fins det islandsponni? Har di golfbane der borte? Mange spørsmål, endelig ska eg få svar.
Det som e heilt sikkert e at der e kaldt. Bare sjekk satelittbildet tatt januar 2004.
Legg forresten merke til annonsene under, hvis du klikke deg inn på kommentar. Trur någen markedsføringsfolk har gjort ein genistrek.
Mantal
Kjære lesere. Eg rekne med at eg ikkje har fleire igjen, men her e hvertfall ein oppdatering i fra Mandal. Som dei fleste vett så e eg i full gang med jobben og bør derfor snarast få meg et passord på denne siå. Kan jo ikkje drive å legge ut vas fra mine kvelder kor eg dyppe levrå mi i brun gugge tappet blant de syv fjell. Heller ikkje mine patetiske og sporadiske forsøk på å kapre uskyldige kvinner, som absolutt ikkje vil tilbringe livet sitt på Finnøy med ein pågående bondetamp som definetivt ikkje har kropp te å lufta rondballar.
Men. I Mandal. Der går der for seg ja. Så det så. Bare så du vett det. Eg vett kje om någen huske den turen meg, Kåre, Stangen, Syltå og Trahaugen drog på for någen år siden. Det e litt sånn her. Minus di bra lespene. Og uten casino.
Men bor med Marius. Det e hyggeligt. Nok ein stakkar så må leve med distre og rotete mr. Sevheim. Klarte i dag å låse meg ute. Någe som også betyr at eg nesten låste meg inne på jobben. Må ha nøkkel for å komme meg ut. Årsaken: ja eg forsåv meg og blei vekka fordi eg måtte rykke ut på ulykke. Prøvde å spille svært våken når telefonen ringte to på halv ni. (begynne halv ni). "jaha ja, seie du det, men då drar eg rett der i stedet for innom jobb først".
Ellers så komme der meir seinare. Dette va ein begynnelse på å ta igjen forsømt arbeid. Nå må eg bare huske å kjøpe vinterdekk til bilen i morgen, betale forsikringå, avbestille avisabb, bestille nytt avisabb, omadressere tre avisabb og omadressere diverse annen post. Og forresten sende post.
Eksempler på forfall
"Til tross for tilsendt purring, står fortsett Kr. 5071 av restskatten ubetalt. Vær grei og betal denne snarast. Står skatten ubetalt etter 2. november, blir påleggstrekk sendt arbeidsgjevar eller kravet blir oversendt namsmannen for rettsleg inndriving. Mvh Finnøy Kommune".
Det andre jeg fant var utskrift fra min abbonementsprofil hos BT:
11.07.05 - Nota - 1230 kr
08.08.05 - Purring
14.08.05 - Eliminert purring
15.08.05 - Nota 1255 kr
05.09.05 - Purring
19.09.05 - Purring
19.09.05 - Betstopp
22.09.05 - Innbet
Notaen fra BT forstår eg ikkje heilt, men eg innser at det ikkje e heilt bra. Autogiro e ein herlige oppfinnelse. Ska fra nå av benyttes te mest mulig. For då betales det vel av seg sjøl? Eller?
Kroppen verke
Det nærme seg eksamenstid. Jeg har for vane å lese i en time for å så sovne på sofaen. Dette må eg gjør någe med, tenkte eg. Derfor, ja hald deg fast, trente jeg på tirsdag. For å komme meg opp om morgenen ble jeg med Anders Haga og trente på et helsestudio klokken åtte om morgenen. Alle sier jo at trening gir ekstra energi. Jeg er fortsatt ikke helt overbevist, siden jeg sovnet på sofaen like etter trening. To timers deilig søvn, hvor jeg drømte om helsekost, biceps, og 10 kilos manualer.
Så altså. Klokken kvart over åtte på tirsdag var jeg i fult firsprang på en sånn gå-maskin evt. skimaskin. Ganske vanskelig apparat å bruke. Kom stadig ut av rytmen (det er en sånn maskin med pedaler og staver). Tror familien min har dårlige gener når det kommer til koordinasjon. Gro hadde visst samme problemet når hun prøvde maskinen.
Resten av treningsøkten ble brukt til å løfte vekter. Om det har effekt?Fortsatt full etter sampol-festen kvelden før, står jeg forran speilet i bare bokseren onsdag morgen og brøler til Anders at musklene på overarmene mine er synlig større. Litt mer i tvil senere på dagen.
Ny treningsøkt i dag. Heile kroppen verke nå. Prøver å lese til eksamen, men det verker sånn i hele overkroppen når jeg holder opp boken. Tror derfor jeg må sove det av meg.
Arbeid til forfall
En ting er at jeg ikke har lært av min mor å alltid rydde før man reiser, men det alvorlige er hvor sosekopp jeg er. Blandet med min ubeskrivelige skrekk for uåpnet post, eggeplommegule fakturaer og nettbanken kan følgene bli svært alvorlige.
Akkurat for øyeblikket er postkassen så full av reklame at jeg ikke finner posten min. Perfekt. Ute av syne. Gidder ikke å sjekke postkassen, for jeg finner jo ingenting oppi der, og er en god unskyldning. Jeg er livredd posten min. Spesielt konvolutter med Norges våpenskjold på, helt hvite konvolutter og alle avsendt fra offentlige institusjoner. Djevelen bor i postkassen min.
Når posten endelig kommer seg opp i leiligheten, tar det fortsatt lang tid før den åpnes. Tikkende bomber på kjøkkenbordet med ukjent sprengkraft. Så skummelt at jeg ikke tør å åpne dem.
Dette vet min mor godt. Og derfor er det ekstra bra at mye ekstrem viktig post kommer hjem til Finnøy. Der blir all posten min åpnet/videresendt. Riktig nok etter godkjennelse, men hva skal man si. -Nei mor, ikkje åpna den konvolutten. Der e skummel regning inni der som satan har skreve. Brenn an.
Tror ikke det hadde funket. Derfor har jeg nå fått selvangivelsen i posten via min mor. Mor pleier som regel å lure all viktig post inn i koselige norgespakker med snop, sånn at jeg henter og åpner den.
I fjor leverte jeg den for sent, og min mor måtte godsnakke med personlaet på Finnøy Regnskapskontor for å få den "levert innen fristen". Så derfor er jeg i god tid ute i år. Siden jeg har enkeltmannsforetak fant jeg i går ut at bedriftens selvangivelse skal leveres 30. mars. Ai ai ai. Surfet febrilsk på nettet. Kan levere den elektronisk 31 mai. Pustet lettet ut og lurte på om jeg skulle vente helt til da, men ringte Sola ligningskontor. De fortalte meg at den skulle leveres i lag med min vanlige selvangivelse. Altså 30. april. Flaks at jeg ringte.
Heldigvis har jeg ikke restskatt i år. Det hadde jeg i fjor. Kombinasjonen postpanikk, fakturafrykt og nettbankfobi førte det til at september i fjor fikk jeg et trusselbrev. "Betal i morgen eller bli strafferettslig forfulgt. Med vennlig hilsen Finnøy Kommune". Aldri betalt en regning så fort.
Her kommer altså problemet med å komme hjem fra Spania. Jeg har brukt et ukjent beløp penger, har et ukjent antall regninger i postkassen min og en drøss med forfallende ting. Men:
1. Jeg tør ikke å sjekke kontoen min, derfor besøker jeg aldri nettbanken min eller tar ut penger i minibanker.
2. Derfor vet jeg heller aldri hvor mye penger jeg faktisk har og bruker for mye penger.
3. På grunn av punkt to og tre får jeg aldri betalt regninger i tide. Enten fordi jeg ikke tør, eller fordi jeg ikke har penger.
Men i dag brøt jeg barrieren. Jeg har betalt to regninger (som skulle vært betalt før jeg reiste til Spania), og overført penger jeg skyldte Syltelabben (noe jeg skulle ha gjort for to uker siden, fordi han hadde så lite penger til Englandsturen. Sorry Kjetil). Jeg er stolt over meg selv. Jeg har brutt en barriere. Nå er det bare til å vente på at nye regninger skal hope seg opp. Eller for alt jeg vet, ligger det noen i postkassen min allerede.
Endelig kvitt bilen. Sto opp halv syv i dag for å kjøre inn i Ma...
Endelig kvitt bilen. Sto opp halv syv i dag for å kjøre inn i Madrid før folk sko på jobb. Va definetivt ikkje lite trafikk. Bilen blei ganske møje dyrare pga at Kjetil ikkje e øve 25år. Eg har offisielt aldri kjørt bilen. Strengt tatt e det vel nesten motsatt, og godt e det. Eg klare jo aldri å huska navnet på den byen me e i te ein kvar tid. Va litt bekymra når me i dag troppa opp hos Avis med sovepose, hakk i frontrutå itte steinsprut, sovelukt i kupeén og egg på taket. Det siste ane me kje kor kom i fra, men seie jo sitt. Natt til i går fikk vi besøk av politiet som lyste inn i bilen mens me sov. Kjetil våknet, var svært redd og gjorde derfor det han er best til, spille sovende. Me e i Madrid nå og turen nærme seg slutten. Litt bittert at det nærmeste me kom damekontakt va ei som snakket med oss ute på byen på lørdag. Dårlig engelsk fra hennes side gjorde at hun heller valgte å smådanse litt. Itte mine to korte dansetrinn ble eg avfeid med den uriktige kommentaren: your drunk. Språkproblemene tar heller ikkje slutt. Ble tunfisk til lunsj i går, ikkje kylling som eg trodde. Syltelabben ligge nå å snorke (av og te lure eg på ka så bur nere i halsen hans) med reiseboken oppslått. Litt usikker på om rykkningene e forsøk på å bla i søvne.
Stor dag for begge. For meg va fem timer på 18-hulls golfbane fa...
Stor dag for begge. For meg va fem timer på 18-hulls golfbane fantastisk. Va ei stund litt bekymra for å bli kasta ut av banen. For mens eg står å dryle golfkøllå i bakken i rein frustrasjon så jordå sprute, står banemannskapet og ser på. Kjetil derimot sørget for å sende et driverslag inn i et boligstrøk. Slo han med 21 slag, men me va allikevel 73 og 94 slag over par. Kjetils klare høydepunkt va den romerske bydelen i Caceres. Men han glemte å smøre seg, så han e heilt klart rødere enn vanligt. Bildet e fra den forrige plassen me overnatta.
Tok inn på hotell i Cordoba og gikk ut på byen. Lite liv på en o...
Tok inn på hotell i Cordoba og gikk ut på byen. Lite liv på en onsdagskveld, helt til vi kom over Valhalla Heavymetal Pub. På puben var de to gjester pluss en bartender som alle satt å druknet sorgene sine i whiskey og cola mens de drømte om å flytte til Norge. De var store fans av Tristania, norsk kultur og muligens Varg Vikernes. Litt usikker pga språkproblemer. At vi derimot ikke skulle betale noe for drikken var det ingen tvil om. De spanderte oss i senk med alt vi måtte ønske. Bartenderen Pedro, som er på bildet, kan neppe gå i pluss med baren sin og får nok aldri oppfylt ønsket om å flytte til Norge når han spanderer på halve baren og drikke resten sjøl. E nå på vei nordover. Sol og varmt fortsatt. Håpe me finne ein golfbane snart.
Har fått bil. Det e ganske skummelt. 6 felts rundkjøringer, galn...
Har fått bil. Det e ganske skummelt. 6 felts rundkjøringer, galne bilister og uforståelige veiskilt. Det siste har gitt oss store bekymringer. Nå ligge me i bilen på et tun til en ukjent familie en plass mellom Granada og Cordoba, langt ute i ødemarken. Skiltet Atencion Bandos sonoras dukker stadig opp langs veiene her. Meget skummelt. Heldigvis fant Kåre ut at det bare betyr lydstriper i veien. Nå har me bare grunneier å bekymre oss for. Kan dermed tenke trygt tilbake på minner fra den lokale barcelonapuben me såg bar-benfica på. God natt.
Fant plass å bo til slutt i går. Dessverre fant me ingen studine...
Fant plass å bo til slutt i går. Dessverre fant me ingen studiner som like folk med uvanlige hårfarger. Derfor ble bare desserten sjokoladekake på sengen. Spanjakkene gjør jo ikkje aent enn å spise. Forsåvidt ikkje me heller. Bortsett fra å glo. Soving e det og mye av, enn så lenge me har seng. Forøvrig store språkproblemer, som gjorde at det ble ansjos på brød til lunsj. Veldig oppgitt. Skal kjøpe penn og papir i morgen
Vel fremme uten problemer, mye takket være at Syltelabben faktis...
Reisefeber
Ut fra nabovinduet på hotellet hang det små jentetruser, så meg og Syltelabben bestemte oss for å oppnå kontakt med eierne. Til stor fortvilelse for tredjemann på turen, Marius. Tror ikke Gøril heller hadde syntes det var spesielt festlig, med tanke på at hun var sammen med Syltelabben på det tidspunktet.
I desperat kamp for å få kontakt med damene på ukonvensjonelt vis, prøvde vi å puste røyk ut fra vårt vindu og inn gjennom deres vindu. Vi prøvde å synge Alt For Norge på engelsk og ikke minst å snakke høyt. Spesielt om hvor kjipe de var, som ikke kom å klaget på oss som vi håpet. Det drøyeste var nok å surre rundt i gangen i bare boksershorts.
Veggene på hotellet var svært tynne, og vi fant fort ut at de faktisk var norske. I fortvilelse turte ikke jeg og Syltelabben å gå til frokosten neste morgen. Derimot gjorde Marius det, og ødela resten av ferien min. Kan knapt huske å følt meg så dårlig på grunn av sosial ugagn før. Marius hadde pratet med damene, og det viste seg at de ikke bare syntes vi var utrolig barnslige, men at de også var fra Bergen. Eller nærmere bestemt hun ene gikk på mitt fag, og selvsagt var det hun søte jeg hadde sett meg ut.
På flyplassen var jeg livredd for å treffe på henne. Ikke minst når jeg kom hjem, men jeg måtte jo snakke med henne. Kunne jo ikke fremstå som fullstendig ånnass i all overskuelig fremtid.
I lange tider gikk jeg å planla et framstøt på skolen etter Paris-turen. Gjerne med replikker som "Fine truser ut vinduet på Montematre", eller "Vært i Paris eller?". Klarte aldri å få fingen ut, ble jo skjelven i knærne og flau hver gang jeg så henne.
Et halvt år senere plaget denne kvinnen meg fortsatt med sitt nærvær. Helt til Marius innrømmer skandalen. Han hadde aldri snakket med de i naborommet. Altså var det ikke hun og Syltelabben var med på løgnen.
Alt ligger til rette for en toppers Spania-tur. Men følg med på bloggen når vi reiser på lørdag. Denne bloggen har den superhippe tjenesten med mms-oppdatering. Så vi kommer til å publisere skandalene fortløpende.
Øl er roten til alt vondt
Helgen startet beinhardt på torsdag. Debatt med Aarebrot, Carl I. Hagen og Magnus Takvam var så bra at eg måtte bare bøtta nerpå med øl. Konsekvensen merka eg jo sjølsagt ikkje før neste dag.
fredag
Klokken elleve på ein cafe nede i sentrum slite eg med å få i meg dagens tredje kopp kaffe. Eg har vært våken i ein time. Eg klare ikkje å formulere fullstendige leddsetninger eller ord med meir enn to stavelser. Så ringe telefonen eg har ventet på i vekevis.
Fevennen ringe for jobbintervju per telefon angående sommerjobb. Tvile på at eg gjorde kjempeintrykk der i gården og får endelig svar på mandag.
Så komme fyllenervene. Me ramla ner rundt et bord å snakte hål i håve på ei dama eg e intressert i. Kjempelurt.
Driver møtevirksomhet utover dagen med stadig påfyll på kaffe, som blir byttet ut med øl i firetiden. Eg blir med på BT ukentlige fredagspils. Konsekvensene komme jo igjen sjølsagt ikkje før dagen ittepå.
Lørdag
Klokken e to og eg e på Akvariet med min nevø. Har vært våken i en time og slite med å få i meg ein kopp med kaffe og der ringe telefonen. Min kollega Martin: "Huske du no fra i går?" Eg: "Huske kun fram te tolv..." Martin: "Faen". Då går det opp for meg at i går og klarte å ramla inn på Kvarteret full for å mase hål i håve på samme dama som på torsdag.
Så nå sitte eg her med fylleangst og skal definetivt ikkje ut i kveld.
Seven Elevens hevn
Va meget fornøyd når eg gjekk innom Seven Eleven i går kveld. Pølsetrangen va stor og bestilte ei wienerpølsa til 20 kroner, som eg hadde hatt i tankane siden den første ølen va bestillt. Til min store lykke fikk eg ikkje pølsa fordi pølsevarmemaskinen va gått i stykker, men eg fikk istedet to pizzastykker.
For ein som pleie å lura betjeningen på Seven Eleven med at han har kun 15 kroner til å kjøpe pasta med, slik at de gir han pasta for 25 kroner når de tar for mye på vektskålen, var strålende fornøyd. Nå fikk han lurt di for et pizzastykke.
I dag var eg på ny på Seven Eleven. I det eg går spør betjeningen om eg ikkje ska ha et pizzastykke te kun ti kroner. Det e på tilbud, får eg beskjed om. Ka i helvete? TILBUD?!?
